Lars Winnerbäck kommer til Vinterfestuka!
Fredag 5. mars står Lars Winnerbäck på scenen i Lokstall1. Ordinært billettsalg åpner fredag 16. oktober kl. 12.00.
Les saken26. FEBRUAR — 7. MARS
Vinterfestuka 2027
Dra for å se flere
Tradisjon. Høytid. Seremoni.
HELE ÅRET
Stiftelsen Vinterfestuka
Vi arrangerer konserter og kulturarrangementer gjennom hele året.
Se hva som skjerFRA STIFTELSEN
Nyheter
Nytt fra oss, arrangementer
og tilbakeblikk fra året.
Juleshow med middag i Lokstall1
Fredag 27. og lørdag 28. november inviterer vi til juleshow med middag i Lokstall1. Opplev Leading Musical Ladies og nyt en 3-retters julemiddag. Billettsalget er åpnet!
Les saken
Nå begynner artistslippene!
Onsdag 7. oktober slipper vi det første navnet til Vinterfestuka 2027. Deretter kommer det nye artister hver onsdag frem mot det store programslippet.
Les sakenDette gjør Stiftelsen Vinterfestuka
Festivalen Vinterfestuka
Vår årlige kulturfestival og vårt største arrangement. Musikk, kunst, historie og tradisjoner skaper en folkefest for alle generasjoner.
Haikjeften
Vi er medeiere og medarrangører av Haikjeften. Samarbeidet er en viktig del av stiftelsens arbeid i sommerhalvåret.
Lokstall1 og kulturmøteplasser
Vi utvikler Lokstall1 som kulturarena og skaper konserter, konferanser og andre arrangementer – både selv og sammen med andre.
Folkefest i Rombaksbotn
Folkefesten i tilknytning til Svarta Bjørn-marsjen er en del av stiftelsens tradisjon. Den har ikke vært gjennomført de siste årene. En eventuell ny gjennomføring kunngjøres når den er avklart.
26. FEBRUAR – 7. MARS 2027
VU-program 2027
Velg en dag på toget.
Se arrangementene rett under.
Alle dager
OPPLEV VINTERFESTUKA
Festivalprogrammet
Se alt, eller finn det som passer deg.
Filtrer programmet
2 arrangementer · Alle dager
Fredag 26. februar
Programmet for denne dagen kommer.
Lørdag 27. februar
Se billetter hos TicketCo
Kjøp billett ↗ Om arrangementet →
Priser og billettyper ↓
Åpne for å hente billettoversikten.
Priser inkludert gebyr. Tilgjengelighet bekreftes hos TicketCo.
Søndag 28. februar
Programmet for denne dagen kommer.
Mandag 1. mars
Programmet for denne dagen kommer.
Tirsdag 2. mars
Programmet for denne dagen kommer.
Onsdag 3. mars
Programmet for denne dagen kommer.
Torsdag 4. mars
Programmet for denne dagen kommer.
Fredag 5. mars
Lørdag 6. mars
Programmet for denne dagen kommer.
Søndag 7. mars
Programmet for denne dagen kommer.
Ingen arrangementer passer til valgene dine. Prøv en annen kategori eller nullstill filtrene.
UTENOM FESTIVALUKA
Program gjennom året
Konserter og andre arrangementer
i regi av Stiftelsen Vinterfestuka.
Nye arrangementer kunngjøres her når de er klare.
HISTORIEN VÅR
Vinterfestuka
gjennom årene.
Fra Fransk Festival i 1956
til Vinterfestuka i dag.
Bla gjennom sju tiår med festivalhistorie, fotografier og programmer fra arkivet.
Denne delen bygger på Vinterfestukas 70-årsutstilling i 2026, laget av Steingrim Sneve.
VELG EN PERIODE Flere fortellinger kan åpnes under hvert tiår.
FØR FESTIVALEN
Før festen
kom jernbanen.
Ofotbanen, rallarene og kvinnene som holdt anleggslivet i gang er en del av Narviks grunnmur. Vinterfestuka bærer disse fortellingene videre gjennom musikk, tradisjonelle antrekk, seremonier og møter mellom mennesker.
Jernbanearven finnes i de små detaljene: hatten, sjalet, sangene og navnene på møteplassene. Hvert år tar nye generasjoner tradisjonene i bruk.
1956–1965 / FRA FESTIVALARKIVET
En fransk forbindelse.
En egen identitet.
Narvik var i gjenoppbygging da ideen om en vinterfestival tok form. Den 13. april 1956 åpnet Fransk Festival med kunst, mote, handel og fest. Forbindelsen til Frankrike ga byen nye impulser.
I løpet av det første tiåret fant festivalen sitt eget uttrykk. Rombaksmusikken, Svarta Bjørn, rallarhatten og barnas karnevalstog ble deler av en folkefest med røtter i jernbanebyen.
Fransk Festival åpner
Tre dager med fransk ball, moteoppvisning, film, litteratur og kunst. Den franske ambassadøren deltok, og byens butikker importerte franske varer til festivalen.
Den første Svarta Bjørn
Festivalen kåret sin første Svarta Bjørn som symbol for kvinnene ved byggingen av Ofotbanen. Rallarmonumentet ble reist og avduket senere samme år.
Rallarhatten blir et fellestegn
Rallarhatten ble introdusert som festivalens symbol. Den første Æresrallar ble utnevnt, og Sølvslegga ble delt ut. Rallarekspressen brakte Svarta Bjørner til Narvik stasjon.
Flere fortellinger fra 1956–1965År for år · 10 nedslag i festivalhistorien
Menneskene, musikken og øyeblikkene som formet tiåret. Fra jubileumsutstillingens fortelling om 1956–1965.
Fransk Festival åpner
Tre dager med fransk ball, moteoppvisning, film, litteratur og kunst. Den franske ambassadøren deltok, og byens butikker importerte franske varer til festivalen.
Musikken kommer ut i gatene
Festivalen fikk navnet Festival Narvik. Rombaksmusikken opptrådte for første gang, den nye fjellheisen åpnet, og togturer på Ofotbanen ble markedsført.
Vinterfestuken får navn
Navnet ble Vinterfestuken. Idrett, dans og maskerader fylte programmet. Folk begynte å bruke rallarklær, og Teknikernes «Unnarenn» bød på humor og fantasifulle antrekk.
Den første Svarta Bjørn
Festivalen kåret sin første Svarta Bjørn som symbol for kvinnene ved byggingen av Ofotbanen. Rallarmonumentet ble reist og avduket senere samme år.
Rallarhatten blir et fellestegn
Rallarhatten ble introdusert som festivalens symbol. Den første Æresrallar ble utnevnt, og Sølvslegga ble delt ut. Rallarekspressen brakte Svarta Bjørner til Narvik stasjon.
Den rullende hatten og barnas tog
Åsmund Andersson tegnet plakaten med rallarhatten på skinner. Barna fikk et eget karnevalstog, og Israel Riiges kafé fra Rombaksbotn ble gjenskapt i byen.
Hele Nord-Norge vil på rallarfest
Erik Byes radioprogram «Vi går om bord» ble sendt fra Narvik. Rallare fra byggingen av Nordlandsbanen kom til festivalen og tømte lageret for rallarhatter.
Barnas karneval tar plass
Mjølner arrangerte tog, leker og barneshow med blant annet sekkeløp og tautrekking. Statsraad Lehmkuhl lå ved kai, og tradisjonene rundt Rallarekspressen ble videreført.
Også ungdommen får sin dag
Ungdommens dag kom inn i programmet med eget show. Barnas dag, kunst, vareshow, idrett og lokale foreninger bidro til festivalens bredde.
Ti festivaler i rekken
Ballonger, skøyteløp, konserter og talentjakt markerte den tiende festivalen. Restaurantene oppfordret gjestene til å kle seg opp, og idrettslagene bidro med konkurranser og humor.
1966–1975 / FRA FESTIVALARKIVET
Hele byen
spiller med.
Hotellene fyltes, restaurantene var fulle, og lag og foreninger planla festivalbidrag gjennom hele året. Hjemmesydde rallarantrekk, allsang og store show gjorde historien synlig i gatene.
Samtidig kom nye uttrykk: diskotek, talentkonkurranser og piratradio. Festivalen var også en arena for debatt, blant annet om Svarta Bjørn-kåringen og kvinnesak.
En rallarbas samler byen
Egil Hagen ble Vinterfestukas rallarbas. Rallarhatten skulle stå for samarbeid og innsats. Svarta Bjørn-sjalet ble løftet frem, og allsangen fikk plass i programmet.
Tradisjoner blir diskutert
Viseverksted, jazz og kunstutstillinger fylte byen. Kvinnebevegelsen utfordret Svarta Bjørn-kåringen, og festivalens tradisjoner ble del av en større likestillingsdebatt.
Ungdommen tar mikrofonen
Talentkonkurransen for ungdom ble startet av Steingrim Sneve og Kristian Lindahl. Radio Stroganoff sendte for første gang, og NRK gjorde opptak under Ungdommens dag.
Flere fortellinger fra 1966–1975År for år · 10 nedslag i festivalhistorien
Menneskene, musikken og øyeblikkene som formet tiåret. Fra jubileumsutstillingens fortelling om 1966–1975.
Viser, sjømannsball og barneteater
Christian Radich lå ved kai. Programmet rommet barneteater, kapproing, revy og sjømannsball. Egil Hagens nye festivalvise ble sunget på restauranter og kroer.
En rallarbas samler byen
Egil Hagen ble Vinterfestukas rallarbas. Rallarhatten skulle stå for samarbeid og innsats. Svarta Bjørn-sjalet ble løftet frem, og allsangen fikk plass i programmet.
Et stort show på havna
Tusenvis fulgte maritimt show med demonstrasjoner, rokonkurranse og fallskjermhopping. Den flyvende rallar tok festivalinvitasjonen til Oslo, Stockholm og Kiruna.
En gave som peker videre
Ungdom arrangerte treff og rallarball. Etter festivalen ble et lite overskudd brukt på bygaver, blant annet Veiviseren utenfor rådhuset.
Fra havna til torvet
En båtkortesje ble fulgt av tog opp til åpningen. Barnas dag bød på barnetog, show og ballongslipp, mens kunst, idrett og konserter samlet flere generasjoner.
Vertskap og ungdomsarrangementer
Elsa og Knut Kobberstad ble festivalens første vertskap. Israel Riiges kafé feiret ti år, og Fossestua diskotek tilbød egne ungdomsarrangementer.
Vektere i storm og uvær
To vektere dukket for første gang opp i gatene i antrekk lånt fra Det Norske Teatret. Teknikershow, korps, tivoli og viseaften holdt festivalen i gang.
Tradisjoner blir diskutert
Viseverksted, jazz og kunstutstillinger fylte byen. Kvinnebevegelsen utfordret Svarta Bjørn-kåringen, og festivalens tradisjoner ble del av en større likestillingsdebatt.
Ungdommen tar mikrofonen
Talentkonkurransen for ungdom ble startet av Steingrim Sneve og Kristian Lindahl. Radio Stroganoff sendte for første gang, og NRK gjorde opptak under Ungdommens dag.
Barnas egen festivaldag
Barnas tog og åpningen ga barna en sentral plass. Junior Chamber arrangerte Barnas dag. Akekonkurranse, hundekjøring og pensjonisttreff viste bredden i folkefesten.
1976–1985 / FRA FESTIVALARKIVET
Store forestillinger.
Sterke ildsjeler.
Opera, revyer og barnas festforestillinger vokste frem gjennom samarbeid mellom lokale krefter og tilreisende kunstnere. Ute i gatene fortsatte akekonkurranser, olabil-løp og teknikerhumor.
Økonomien satte festivalen på prøve. Frivillige, skoler, foreninger og enkeltpersoner tok ansvar. Rallarklubben ble stiftet, og engasjementet holdt både festivalen og byhistorien levende.
Operette med lokale krefter
Den Norske Opera, Narvik byorkester og Operakoret fremførte «Den glade enke» fire ganger. Barnas dag hadde aktiviteter i Håkvik, Ankenes, Bjerkvik og sentrum.
Vinterfestuken blir Vinterfestuka
Navneendringen ble formalisert. Revyen «Fest i tunnelen» hentet tema fra Ofotbanens tunneler. NRK laget TV-program fra festivalen, med Erik Bye som konferansier.
Rallarklubben blir stiftet
Ved 25-årsjubileet etablerte Per Frydendal og Steingrim Sneve Rallarklubben. Frivillige og videregående skoler bidro til å gjennomføre festivalen i en vanskelig økonomisk tid.
Flere fortellinger fra 1976–1985År for år · 10 nedslag i festivalhistorien
Menneskene, musikken og øyeblikkene som formet tiåret. Fra jubileumsutstillingens fortelling om 1976–1985.
Operette med lokale krefter
Den Norske Opera, Narvik byorkester og Operakoret fremførte «Den glade enke» fire ganger. Barnas dag hadde aktiviteter i Håkvik, Ankenes, Bjerkvik og sentrum.
Byjubileum og barnas festival
Narvik fylte 75 år. Barnas dag ble arrangert fire steder, og både barn og voksne deltok i akekonkurranse. Jazz, revy og hundepulk var blant opplevelsene.
Barnas dag flyttes til første lørdag
Barnas tog og festforestilling på Ankeret kino innledet uka. Fransk filmuke, utstilling og ambassadørbesøk knyttet festivalen tilbake til starten.
Ungdommen lager KIVRAN
Ungdommens eget arrangement fikk navnet Narvik baklengs. Gateløpet ble arrangert for første gang, og Dronningens gate fikk benker, boder, trær og VU-vimpler.
Vinterfestuken blir Vinterfestuka
Navneendringen ble formalisert. Revyen «Fest i tunnelen» hentet tema fra Ofotbanens tunneler. NRK laget TV-program fra festivalen, med Erik Bye som konferansier.
Rallarklubben blir stiftet
Ved 25-årsjubileet etablerte Per Frydendal og Steingrim Sneve Rallarklubben. Frivillige og videregående skoler bidro til å gjennomføre festivalen i en vanskelig økonomisk tid.
Tradisjonene får nye utøvere
Elever laget mønstre til rallarkjoler som folk kunne sy selv. Rallarmarsjen kom inn i programmet. Barnas festforestilling og Wieneraften fylte Teatersalen.
En festival som måtte reddes
En arbeidsgruppe startet med 2 000 kroner i gave. Programmet ble mindre, men seremonier, barnas forestillinger, musikk og lokale bidrag holdt festivalen i live.
Finn deg selv i barnetoget
Barn ble ringet inn på avisbilder og invitert til festmiddag. Barnas festforestilling, olabil-løp og gågata samlet byen. Radio Stroganoff markerte ti år.
Hundre barn på scenen
Barnas festforestilling fikk tre forestillinger. Operaen «La Traviata» ble satt opp, og innsamlingen til Svarta Bjørn-statuen fikk støtte fra Rallarklubben og Narvik Sparebank.
1986–1995 / FRA FESTIVALARKIVET
Minner som samler.
Ideer som utfordrer.
Barnas verksteder, barnetog og festforestillinger fikk stadig nye deltakere. Samtidig satte gateløp, rekordforsøk og teknikerpåfunn sitt preg på gatene.
Det var også et tiår med alvor og diskusjoner om festivalens fremtid. Svarta Bjørn-statuen kom på plass, ungdommens Rallarrock ble etablert, og program og billetter tok steget ut på internett.
En statue og et alvorlig jubileumsår
Vassdalen-ulykken og sørgedagen ved Olof Palmes begravelse førte til justeringer av 30-årsjubileet. Svarta Bjørn-statuen, laget av Tom Berre, ble avduket.
Rallarrock blir etablert
17 ungdomsband spilte under ni timer med musikk på Frydenlund videregående skole. Festivalen fikk også et eget barneprogram som samlet tilbudene gjennom uka.
Rallarhatt og internett
Lech Wałęsa fikk rallarhatt av søstrene Anna og Eline Mohn Sneve under statsbesøket. Samme år ble program og billetter tilgjengelige på internett for første gang.
Flere fortellinger fra 1986–1995År for år · 10 nedslag i festivalhistorien
Menneskene, musikken og øyeblikkene som formet tiåret. Fra jubileumsutstillingens fortelling om 1986–1995.
En statue og et alvorlig jubileumsår
Vassdalen-ulykken og sørgedagen ved Olof Palmes begravelse førte til justeringer av 30-årsjubileet. Svarta Bjørn-statuen, laget av Tom Berre, ble avduket.
Flere muligheter på scenen
Teatersalen fikk heve- og senkescene. Barnas minifestforestilling, operaen «Orpheus og Eurydike» og en ny Svarta Bjørn-vise var blant innslagene.
Foreningene fyller gatene
Rallarklubben passerte 700 medlemmer. Gateløpet samlet 20 lag, skolene holdt åpent hus, og både korps, barnehager og ungdom bidro til programmet.
Rekorder og nye verksteder
Festivalen samlet 16 personer i en telefonkiosk og grillet en 137 meter lang pølse. Barnas VU-verksted ble arrangert for første gang. Rallarekspressen gikk til Bjørnfjell.
Gateløp og oppfinnsomhet
Nærmere 200 deltakere stilte i gateløpet. Rekordforsøk, barnetog, snømenn og Rombaksmusikken med gjester gjorde byen til en leken møteplass.
Festivalbildet får sin egen konkurranse
«Årets VU-bilde» ble arrangert for første gang. Rallarklubben feiret ti år, og Teknikersamfunnet innførte Sprellemannsprisen.
Hele byen må med
Det var overskriften i programmet. Museer, utstillinger, ungdomsarrangementer og mat fikk plass. Et damplokomotiv kalt Svarta Bjørn kom til Narvik som attraksjon.
Lunsjkonserter og nye planer
Lunsjkonsertene i Sjømannskirka ble etablert. Musikk i Nordland fikk tilhold i Narvik, og prosjekt VU-96 skulle se på festivalens videre utvikling.
Rallarrock blir etablert
17 ungdomsband spilte under ni timer med musikk på Frydenlund videregående skole. Festivalen fikk også et eget barneprogram som samlet tilbudene gjennom uka.
Rallarhatt og internett
Lech Wałęsa fikk rallarhatt av søstrene Anna og Eline Mohn Sneve under statsbesøket. Samme år ble program og billetter tilgjengelige på internett for første gang.
1996–2005 / FRA FESTIVALARKIVET
Nye rom
for kulturen.
Vinterfestuka ble en selvstendig kulturstiftelse i 1997. Faste ansatte kunne planlegge gjennom hele året, og samarbeidspartnere bidro til nye muligheter. Litteraturfestivalen Ord i Spor ga ord og fortellinger en egen møteplass.
I 2000 tok Vinterfestuka Lokstall1 i bruk. Under «Steam Locotrip» var et damplokomotiv en del av scenen. Jernbanearven ble et rom for nye kunstneriske opplevelser.
Stiftelsen og Ord i Spor
Stiftelsen Vinterfestuka ble opprettet. Ord i Spor ble etablert gjennom samarbeid med biblioteket, Narviksenteret og videregående skole, med tilbud til barn, ungdom og voksne.
Lokstall1 blir festivalarena
«Steam Locotrip» ble urfremført i den gamle lokstallen. Scenen var integrert med et damplokomotiv. Prosjektet ble til sammen med Narvik Jazzklubb og Nordnorsk Jazzsenter.
En grenseløs vinterfest
Hundre år etter unionsoppløsningen møttes norske, svenske, finske og samiske uttrykk. Barn, kor og kunstnere samarbeidet over grensene. Et fullt festivaltog dro til Riksgränsen.
Flere fortellinger fra 1996–2005År for år · 10 nedslag i festivalhistorien
Menneskene, musikken og øyeblikkene som formet tiåret. Fra jubileumsutstillingens fortelling om 1996–2005.
Den første VU-kunstneren
Karl Gustav Gjertsen ble den første VU-kunstneren og laget jubileumsplakaten. Festivalen fylte 40 år, og Rallarrock hadde vokst til et av de store arrangementene.
Stiftelsen og Ord i Spor
Stiftelsen Vinterfestuka ble opprettet. Ord i Spor ble etablert gjennom samarbeid med biblioteket, Narviksenteret og videregående skole, med tilbud til barn, ungdom og voksne.
Stiftelsens første festival
Den nye stiftelsen tok arrangøransvaret. Britta Marakatt-Labba var VU-kunstner. Litteratur, samisk kunst, ungdomstilbud, opera og lokale tradisjoner sto side om side.
Viser, opera og Svarta Bjørn
«Barbereren i Sevilla», nordnorsk visekveld og litteraturseminar preget programmet. Kari Bremnes kom med forestillingen «Svarta Bjørn». Lill Lindfors og Ketil Bjørnstad avsluttet musikkprogrammet.
Lokstall1 blir festivalarena
«Steam Locotrip» ble urfremført i den gamle lokstallen. Scenen var integrert med et damplokomotiv. Prosjektet ble til sammen med Narvik Jazzklubb og Nordnorsk Jazzsenter.
Dans, dampviser og nye møter
Narvik kulturskole og Vinterfestuka samarbeidet om «Victoria Cats». Lokstall1 fikk både dampviser og «MariMarion», møtet mellom Mari Boine og Marion Palmer.
Byen fyller hundre
Narvik markerte hundre år. Frivillige fikk møtestedet Café Kyrasaa, og Lokstall1 huset «Dampsymfoni». Hans Ragnar Mathisen var årets VU-kunstner.
Ofotbanen markeres
Hundreårsjubileet for den offisielle åpningen av Ofotbanen satte spor i sentrum. Lokstall1 var blitt en sentral konsertarena, og samarbeidet over grensen fortsatte.
Kulturpris og frivillighet
Vinterfestuka fikk Narvik kommunes kulturpris. Den første enkle håndboken for frivillige ble laget. Barn fikk møte rallarlivet gjennom Rallarklubbens forestilling.
En grenseløs vinterfest
Hundre år etter unionsoppløsningen møttes norske, svenske, finske og samiske uttrykk. Barn, kor og kunstnere samarbeidet over grensene. Et fullt festivaltog dro til Riksgränsen.
2006–2015 / FRA FESTIVALARKIVET
Verden på besøk.
Historien i bevegelse.
Femtiårsjubileet hentet frem forbindelsen til Frankrike og ga rom for nye samarbeid. Festivalskip, gatekunst, opera og store konserter åpnet flere møteplasser i byen.
Historien ble også tolket på nytt gjennom musikalen «Svarta Bjørn» og forestillinger om Ofotbanen. Internasjonale gjester og lokale utøvere skapte festivalen sammen, på tvers av uttrykk og generasjoner.
Femti år og en ny konferanse
Franske innslag markerte jubileet, og Svarta Bjørn-konferansen ble etablert. Hurtigruteskipet MS Finnmarken økte overnattingskapasiteten. «Togets dag» ble markert for første gang.
Lysende figurer flytter inn
Kraftig vind flyttet Compagnie des Quidams fra uteområdet til Nordkraft Arena. Samarbeidet Music on Top knyttet Norge, Sverige og Finland sammen. Sleggeklang sang rundt i festivalen.
Svarta Bjørn blir musikal
Nordland Teaters «Svarta Bjørn – en musikal» fikk urpremiere under festivalen. Ingvild Holthe Bygdnes hadde hovedrollen. Musikalen turnerte deretter i Nordland.
Flere fortellinger fra 2006–2015År for år · 10 nedslag i festivalhistorien
Menneskene, musikken og øyeblikkene som formet tiåret. Fra jubileumsutstillingens fortelling om 2006–2015.
Femti år og en ny konferanse
Franske innslag markerte jubileet, og Svarta Bjørn-konferansen ble etablert. Hurtigruteskipet MS Finnmarken økte overnattingskapasiteten. «Togets dag» ble markert for første gang.
Den moderne rallaren
«The Navvy Goes New» satte den moderne rallaren og Svarta Bjørn i sentrum. Rallarkirkegården på Hergot ble innviet, og Marit Larsen holdt åpningskonsert i Lokstall1.
Franske gatekunstnere fyller byen
Compagnie Malabar kom med parade og gateshow som endte med skum på rådhusplassen. Dans, internasjonale gjester og tilbud fra babysang til ungdomskurs fylte programmet.
Bredden blir løftet frem
En publikumsundersøkelse ble gjennomført. Kari og Lars Bremnes, EHEM og LKAB Big Band var blant innslagene. Rallarklubben startet Fliseklubben for de minste.
Tilhørighet og nye stemmer
Publikumsundersøkelsen viste festivalens betydning for trivsel og bolyst. Rallarantrekk og historiske rammer sto sterkt. Moddi, Paperboys og D’Sound var blant artistene.
En arena og en verdenspremiere
Nordkraft Arena ble tatt i bruk som konsertarena. Familieoperaen «Teskjekjerringa som prinsesse Pompadur» hadde verdenspremiere, og lokale kor og utøvere fylte flere scener.
Lysende figurer flytter inn
Kraftig vind flyttet Compagnie des Quidams fra uteområdet til Nordkraft Arena. Samarbeidet Music on Top knyttet Norge, Sverige og Finland sammen. Sleggeklang sang rundt i festivalen.
Svarta Bjørn blir musikal
Nordland Teaters «Svarta Bjørn – en musikal» fikk urpremiere under festivalen. Ingvild Holthe Bygdnes hadde hovedrollen. Musikalen turnerte deretter i Nordland.
Historie for nye generasjoner
«Bygging av Ofotbanen – Narvik blir by» ble spilt for barn og unge. Ungdom fikk prøve arbeid med sceneantrekk og cosplay. Nico & Vinz åpnet norgesturneen i Lokstall1.
Folkelig eierskap
Stadig flere unge brukte rallarklær. Narvik byorkester markerte hundre år, og en modell av Rombaksbotn åpnet på jernbanestasjonen. Kor, konserter og frivillige bidrag bandt programmet sammen.
2016–2025 / FRA FESTIVALARKIVET
Fellesskapet finner
nye veier.
Store konserter og nye samarbeid preget tiåret, før pandemien satte festivalen på pause. I fjellet lyste et hjerte der VU-bokstavene vanligvis står. Savnet viste hvor mye møtene mellom mennesker betyr.
Da festivalen kom tilbake, fikk barn, unge og medvirkning større plass. Lokstall1 ble oppgradert, og jernbanebygningen fortsatte livet som kulturscene. Unge arrangører begynte å forme sine egne festivalopplevelser.
Et hjerte i fjellet
Pandemien førte til avlysning. Bekransningene ble gjennomført innenfor restriksjonene, og et lysende hjerte erstattet VU-bokstavene i fjellet.
Unge får større innflytelse
Barn og unges medvirkning var hovedtema på Kulturkonferanse i Nord og markerte starten på «Unge arrangører». Forestillingen «Byen som forsvant» løftet frem byens kulturarv.
Lokstall1 fornyes gjennom bruk
Nytt gulv, porter og tekniske løsninger ga kulturscenen et løft. Barna fikk egen programavis, og ungdom tok større ansvar gjennom egne arrangementer som Rallarrabalder.
Flere fortellinger fra 2016–2025År for år · 10 nedslag i festivalhistorien
Menneskene, musikken og øyeblikkene som formet tiåret. Fra jubileumsutstillingens fortelling om 2016–2025.
Nye publikummere fyller salene
Marcus & Martinus fylte Stadionhallen. Sondre Justad og Madcon sto på scenen i Lokstall1, mens Svarta Bjørn-konferansen markerte sitt tiårsjubileum.
Musikk på tvers av generasjoner
Grease-singalong, CC Cowboys og Highasakite ga ulike innganger til festivalen. Christina Amundsen ble Svarta Bjørn og engasjerte seg senere som produsent.
Tradisjoner og nye uttrykk
Steingrim Sneve ble Æresrallar, og Pernille Baustad ble utnevnt til Svarta Bjørn. Julie Bergan, Stein Torleif Bjella og singalong på kino viste bredden i programmet.
Flere møteplasser
Trang Fødsel spilte på scene Berg 3, Rotlaus gjestet festivalen, og Silya avsluttet siste lørdag. Bjørn Lindow var VU-kunstner med naturmotiver.
Et hjerte i fjellet
Pandemien førte til avlysning. Bekransningene ble gjennomført innenfor restriksjonene, og et lysende hjerte erstattet VU-bokstavene i fjellet.
Et nytt år med avstand
Festivalen lot seg heller ikke gjennomføre dette året. Seremoniene og hjertet i fjellet holdt tradisjonene synlige. På høsten kunne folk møtes igjen, fortsatt med restriksjoner.
Gleden ved å møtes igjen
Etter to år samlet frivillige, publikum og næringsliv seg på nytt. Kulturkonferanse i Nord ble arrangert for første gang. «Slegge og Slide» lot rallarviser møte blues.
Kunst, revy og nye samtaler
Bjørg Elise Tuppen var VU-kunstner, Narvik Teaterlag satte opp «Alt for Narvik», og Anne Lindmo ledet Svarta Bjørn-konferansen. Kulturkonferanse i Nord fortsatte.
Unge får større innflytelse
Barn og unges medvirkning var hovedtema på Kulturkonferanse i Nord og markerte starten på «Unge arrangører». Forestillingen «Byen som forsvant» løftet frem byens kulturarv.
Lokstall1 fornyes gjennom bruk
Nytt gulv, porter og tekniske løsninger ga kulturscenen et løft. Barna fikk egen programavis, og ungdom tok større ansvar gjennom egne arrangementer som Rallarrabalder.
FRA BILDEARKIVET
Historien
i farger.
Dra mellom svart-hvitt og farger.
Kjenner du igjen noen?
Dra skillet i bildet, eller bruk piltastene på glidebryteren.
01 / 04
NARVIK · ÅRSTALL IKKE REGISTRERT
En hel by
i bevegelse.
Festkledde barn, foreldre og barnevogner fyller gatene. Barnas tog gjør byen til en scene alle kan være med på. Legg merke til hvor langt toget strekker seg bakover.
Her viser vi fotografiets originalfarger. Svart-hvitt-visningen er laget med et filter.
Kjenner du igjen noen?VU-arkivet · NAB2011931088
Fotograf og årstall er ikke registrert her.
VELG ET BILDE
Bilde 1 av 4 · Barnas tog
Tre svart-hvitt-fotografier er restaurert og fargelagt med KI. Farger og rekonstruerte detaljer er tolkninger. Barnas tog vises i bevarte originalfarger.
Fellesskap er en tradisjon.Vinterfestuka · 2026
BLI MED
Bli frivillig
i Vinterfestuka.
Vil du bidra under festivalen? Som frivillig kan du være med på alt fra rigging og billettsalg til å ta imot artister og publikum.
Bli frivillig Vil bedriften din være med?FØR BESØKET
Praktisk
informasjon.
Her finner du svar om billetter, tilgjengelighet og veien til arrangementene.
Når er neste Vinterfestuke?
Neste festival er 26. februar–7. mars 2027. De første arrangementene er publisert i programmet. Vi deler nye opplevelser og billettinformasjon etter hvert som de blir klare.
Hvordan kjøper jeg billetter?
Billetter til arrangementer som er i salg, finner du hos TicketCo. Der ser du gjeldende pris, aldersgrense og eventuelle betingelser før du bestiller.
Gå til billettsalget ↗Hva finnes for barn og unge?
Barnas dag og barnas tog, Barnas scene og Rallarrabalder er deler av Vinterfestukas tilbud til barn og ungdom. Innhold og datoer for 2027 kommer med det nye programmet.
Følg med på programmet for 2027 ↗Kan jeg komme med verge?
På konserter med vergeordning i Lokstall1 kan ungdom fra 13 til 17 år komme med en edru verge som har fylt 23 år. Én verge følger én ungdom. Dere kjøper en vergepakke og tar med signert vergeskjema. Sjekk at ordningen gjelder konserten du skal på.
Les om vergeordningen og last ned skjema ↗Hvordan bestiller jeg ledsagerbillett?
Ledsager bestiller egen, gratis ledsagerbillett i TicketCo. Den som har med ledsager, trenger ordinær billett eller billett til tilrettelagt plass. Ta med gyldig ledsagerbevis til inngangen.
Les om ledsagerbillett ↗Trenger du tilrettelagt plass?
På ståkonserter i Lokstall1 bestiller du billett til tilrettelagt plass i TicketCo. Billetten inkluderer inngang. Les om adkomst og ta kontakt på forhånd hvis du trenger ekstra hjelp.
Les om tilrettelagt plass og adkomst ↗Finnes det ungdoms- og studentbilletter?
Vi har et begrenset antall rabattbilletter. Tilbudet avhenger av arrangementet og lokalet. Studenter, elever og vernepliktige må vise gyldig dokumentasjon ved inngangen.
Les om student, elev og vernepliktig ↗Jeg finner ikke billetten min – hva gjør jeg?
Sjekk e-posten og søppelpostmappen din for meldinger fra TicketCo. Du kan også gå til TicketCo og velge «Finn dine kjøpte billetter».
Finn billetten din hos TicketCo ↗Når åpner dørene?
Døråpning er tidspunktet du kan komme inn. Konsertstart er når konserten begynner. Se arrangementssiden for tidene som gjelder ditt arrangement.
Finn arrangementet i programmet ↗Hvordan finner jeg frem?
Festivalen bruker flere arenaer i Narvik. Stedet står på hvert arrangement. Lokstall1 og festivalens besøksadresse ligger i Sleggesvingen 9–11. Se arrangementsinformasjonen for adkomst og parkering.
Finn Lokstall1 på kartet ↗Må jeg ha rallarhatt?
Kom som du er! Det er ingen krav om å bruke rallarklær eller andre tidsriktige antrekk. Mange velger det for å holde tradisjonen levende, og både før og under Vinterfestuka selger mange av butikkene i byen tidsriktige antrekk.
