Aix-en-Provence
Sammen med historiske reenactment-deltakere fra foreningen Forty Four Memories i uniform fra 9. DIC, en enhet i de frie franske styrkene som deltok i frigjøringen av regionen i 1944.
Aix: Film / Innvielse av Place de Narvik, 4. mai 1969.
Albertville
Seremonien samlet ordføreren, Foreningen for tidligere medlemmer av Fremmedlegionen med lokal fane, og fire alpejegere fra 13. bataljon Chasseurs Alpins. Bataljonen deltok i det skandinaviske ekspedisjonskorpset, men kjempet ved Namsos, ikke Narvik.
13.BCA hadde frem til september ansvaret for «Chasseurenes flagg», en tradisjon siden 1841. Flagget bærer inskripsjonen «Norvège 1940», da tre bataljoner kjempet ved Narvik og tre ved Namsos, i motsetning til 13. DBLEs flagg som spesifikt viser «Narvik 1940».
Annecy
Seremonien samlet reenactere fra Histoire et Mémoire Militaire Alpine, kledd som Chasseurs Alpins som sluttet seg til maquisen. Etter at 27. BCA ble oppløst i 1942, gikk mange offiserer inn i den hemmelige hæren og deltok i motstanden frem til frigjøringen av Annecy 19. august 1944. Den tyske garnisonen kapitulerte, delvis lurt av en falsk melding fra sveitsisk radio om at maquisen talte 15 000 soldater. Haute-Savoie ble dermed det eneste departementet i Frankrike som ble fullstendig frigjort av FFI alene.
Annecy: Film / Maquis-jegerne og frigjøringen av Annecy.
Beaucaire
Seremonien samlet reenactere fra ETO 30 i uniformer fra enhetene som frigjorde regionen i 1944. Allée de Narvik ble innviet i 1969, men navnet er senere fjernet fra kartene, da gaten nå leder til et hotell og området har endret seg. Fortiden lever likevel videre: den opprinnelige navneplaten står fortsatt på sin plass og minner om forbindelsen til Narvik.
Beauvezer
I Beauvezer, en liten landsby i Alpes-de-Haute-Provence, har ordfører Brice Garnier, tidligere offiser, vært engasjert i å løfte frem militærhistorien knyttet til Narvik. 7. februar 2026 ble det symbolske «Passage de Narvik» innviet, med tilstedeværelse av Narviks ordfører Rune Edvardsen, Kultursjef i Narvik kommune Lena Hope og Vinterfestuka-teamet, samt lokale folkevalgte, innbyggere og historiske reenactere fra AHVAE og FRESM.
Seremonien hedrer alpetroppene i Brigade de Haute Montagne og minnet om Jean Dulla, en ung soldat fra 14. BCA som falt 17. mai 1940. Alain Fine, reenacter fra Peira Cava, la symbolsk jord fra Dullas fødested på graven i Narvik.
Beauvezer: Foto / Jean Dulla.
Bellevue / Coëtquidan
Seremonien samlet fenriker fra École Spéciale Militaire de Saint-Cyr og École Militaire Interarmes. Hvert år velger de nye kullene ved de to viktigste franske offisersskolene et navn, ofte etter en viktig hendelse i militærhistorien eller en fremstående offiser. Ett kull tok navnet Narvik, et annet General Béthouart, og ni andre fikk navn etter offiserer, underoffiserer eller soldater som kjempet ved Narvik i 1940.
Før Coëtquidan ble hovedkvarter for de franske offisersskolene, tok leiren fra slutten av 1939 imot polske frivillige og soldater som hadde flyktet fra hjemlandet etter den tyske invasjonen. Den polske eksilregjeringen dannet og trente her en gjenoppbygd hær på over 80 000 mann, inkludert Podhale-brigaden som senere deltok i kampene ved Narvik.
Coëtquidan 1: Dokument / Kull hvis navngiver kjempet ved Narvik.
Coëtquidan 2: Bilder / Coëtquidan-leiren, polsk treningsleir, tidlig i 1940.
Belley / Chazey-Bons / Virieu-le-Grand
Seremonien samlet reenactere fra Cristal 7 – Du maquis de l’Ain au 6ème BCA, kledd som motstandskjempere fra FFI og Chasseurs Alpins fra 6. BCA. Til stede var også underprefekten i Belley, ordførerne i Chazey-Bons og Virieu-le-Grand, representanter fra ONM, tidligere ordførere og flaggbærere fra alpejegerenheter og patriotiske foreninger.
De tre nabokommunene er knyttet til Narvik gjennom ekspedisjonskorpset fra 1940, som samlet seg, trente og forberedte seg her før avreise til Brest og videre til Norge. I februar ankom bataljoner fra Brigade de Haute Montagne området rundt Belley, og i slutten av mars sluttet 13. DBMLE seg til dem – området ble kalt «refreshment zone».
Oberst Béthouart samlet 28. februar 1940 de seks bataljonene i Chazey-Bons og presenterte dem for general Gamelin. Senere reiste kommunen og tidligere alpejegere et minnesmerke her til ære for BHM og seieren ved Narvik.
Belley / Chazey-Bons / Virieu-le-Grand 1: Foto / Alpejegere i Bugey før avreise til Norge.
Belley / Chazey-Bons / Virieu-le-Grand 2: Foto / Monumentet og innvielsen i 1990.
Béziers
Med historiske reenactere fra foreningen Maquisards Reconstitutions i maquis / FFI-uniformer.
Den 22. august 1944 ble byen Béziers frigjort takket være innsatsen til Forces Françaises de l’Intérieur (FFI), de franske motstandsstyrkene. Disse bestod av maquis-grupper som fantes over hele landet, ofte ledet av tidligere yrkessoldater – blant dem mange alpejegere (Chasseurs Alpins) som hadde kjempet ved Narvik i 1940.
Briançon
Seremonien samlet reenactere fra Souvenir Sauvegarde et Histoire Militaire du Briançonnais, patriotiske foreninger med faner, varaordfører fru Barnéoud, og elever fra Carlhian-Rippert-skolen med rektor.
Briançon, en av Europas høyest beliggende byer, har historisk vært garnison for 159. alpine infanteriregiment (159 RIA). Under andre verdenskrig kjempet regimentet mot tyske og italienske styrker og rykket ved krigens slutt, sammen med frie franske styrker og Narvik-veteraner, frem til Østerrike under general Béthouarts kommando.
Square de Narvik ble innviet 3. mai 1974 i nærvær av Norges ambassadør, samtidig med en seremoni ved byens krigsminnesmerke.
Briançon: Film / Innvielsen av Square de Narvik i 1964.
Chasse-sur-Rhône
Seremonien samlet reenactere fra Dragoon 69, kledd som soldater fra 1. RFM i de frie franske styrkene. Narvik-veteranen Étienne Langlois, som i mange år var første varaordfører, døde i 2002. Til hans minne fikk en gate navnet Allée de Narvik..
Chasse-sur-Rhône: Foto / Allée de Narvik før opprettelsen.
Brest
Rue de Narvik er skrevet både på fransk og bretonsk, på samme måte som skiltene i vår region er på norsk og samisk. Her deltar historiske reenactment-deltakere fra Brest 44, kledd som alpine jegere – Narvik 1940 – klare til å gå om bord med kurs for Norge.
Rue de Narvik, som leder til havnen hvor troppene dro til Norge i 1940, ble innviet 12. april 1970 under Narvik-veteranenes årlige kongress. Alle styrkene som seiret ved Narvik, dro ut fra havnen i Brest i april 1940.
Brest 1: Film / Ombordstigning av ekspedisjonskorpset.
Brest 2: Film / Innvielse av Rue de Narvik.
Clermont-Ferrand
Seremonien samlet reenactere fra Corps Franc d’Auvergne, kledd som franske soldater fra 4. SAS-regiment og 2. RCP.
Løytnant Louis Mairet, som hadde vært sersjant i 12. BCA ved Narvik i 1940, tjenestegjorde i dette regimentet. Han ble senere utnevnt til Compagnon de la Libération, og 2. RCP var blant de få enhetene som mottok Croix de la Libération. Mairet ga også navn til en offisersklasse ved École Militaire Interarmes.
Clermont-Ferrand: Film / Løytnant Mairet og 2. RCP (SAS).
Evian
Seremonien samlet reenactere fra Passion Patrimoine Gessien, kledd som soldater fra 179. alpine festningsbataljon. Enheten, en del av Alpehæren, utmerket seg under forsvaret av Fort l’Ecluse mot Wehrmacht i juni 1940 og overga seg først etter ordre, lenge etter våpenhvilen.
Rue de Narvik ble innviet 20. mai 1973 under Narvik-veteranenes årskongress, med mange medlemmer fra Savoie til stede.
Rue de Narvik ble innviet 20. mai 1973, i forbindelse med årskongressen til Narvik-veteranenes forening, hvor mange av medlemmene kom fra Savoie.
Gap
Med sjefen og soldater fra 6. Groupement d’Instruction de Montagne. Denne avdelingen, som er stasjonert i Gap, har overtatt tradisjonene og fanen til 6. bataljon Chasseurs Alpins, som utmerket seg ved Narvik i 1940.
På fanen kan man se innskriften Narvik, som vitner om bataljonens deltakelse i den første seieren over Nazi-Tyskland.
Gap: Film / Innvielsen av Rue de Narvik, 22. mai 1976.
Grenoble
Seremonien samlet reenactere fra Les Conflits de l’Oubli, kledd som alpejegere fra 6. BCA, sammen med to tidligere offiserer fra Fédération pour le Rayonnement et l’Entraide des Soldats de Montagne. Grenoble, en sentral by i alpetroppenes historie, var en av de første byene som ga en gate navnet Narvik allerede i 1948.
Gueugnon
Med historiske reenactere fra foreningen Historic i ulike uniformer, blant annet:
– Chasseur Alpin 6. BCA 1940
– Fremmedlegionen 13. DBLE 1944
– Pansrede enheter og kolonialinfanteri fra 1. franske armé, som deltok i frigjøringen av regionen i september 1944.
Gueugnon: Film / «Making of» Per Heimly
La Ciotat
Seremonien samlet reenactment-deltakere fra Forty Four Memories, kledd i uniform fra 13. DBLE i 1944.
Boulevard de Narvik ble innviet tidlig i juni 1955, i nærvær av ordføreren og en delegasjon norske Narvik-veteraner.
La Ciotat: Bilder / Før og nå.
La Verpillière
Seremonien samlet reenactere fra Isère 39-45 i uniformer fra den amerikanske frigjøringen og franske fallskjermjegere. To Narvik-veteraner, Auguste Ménard (d. 1997) og Clément Matton (d. 1999), bodde i landsbyen. Etter Mattons død besluttet kommunen 17. november 1999 å gi en gate navnet Rue de Narvik.
La Verpillière: Film / Making of Per Heimly.
Lançon-Provence
Sammen med historiske reenactment-deltakere fra foreningen Forty Four Memories i kolonialt infanteriuniform fra 1940 og 1944.
I Lançon møter vi barna til Antoine Toran, ordfører i byen fra 1965 til 1995 og tidligere soldat, alpejeger ved Narvik.
Lançon: Bilder / Antoine Toran, tidligere ordfører og alpejeger ved Narvik.
Lyon
Seremonien samlet reenactere fra Dragoon 69, kledd som franske soldater fra 1. RFM i de frie franske styrkene og legionærer fra 13. DBMLE, som kjempet ved Narvik 1940. Begge enheter deltok i frigjøringen av Lyon 3. september 1944 og mottok Croix de la Libération.
Lyon: Film / Frigjøringen av Lyon.
Lyon 2: Le Roi Harald au congrès des combattants de Narvik à Lyon en 1975.
Malestroit
Seremonien samlet reenactment-deltakere fra FDABCCC29 og LBMG, kledd i polske og franske uniformer fra 1940. I Rue de Narvik står monumentet til minne om den polske Podhale-brigaden, dannet i landsbyen før de dro for å kjempe i Norge sammen med franske styrker i ekspedisjonskorpset.
Etter invasjonen i september 1939 søkte den polske regjeringen tilflukt i Frankrike med 32 000 soldater. Innen tidlig 1940 hadde en hær på over 80 000 mann blitt gjenoppbygd, inkludert innvandrere i første, andre og tredje generasjon, og en av de første brigadene deltok i frigjøringen av Narvik.
Malestroit: Film / 10. april 1940, på stedet der monumentet står i dag, mottok brigaden sitt flagg og soldatene avla ed til presidenten for den polske republikken i eksil i Frankrike.
Marseille
Seremonien samlet reenactment-deltakere fra Forty Four Memories, kledd i uniform fra 13. DBLE.
Marseille er knyttet til Narvik 1940 fordi 13. DBLE, opprettet i Nord-Afrika av flere regimenter fra Fremmedlegionen, ankom fastlandet via havnen i Marseille før videre trening i Larzac og Ain, og deretter avreise fra Brest mot Norge. Byen ble frigjort 28. august 1944, dagen etter Toulon, da 1. franske armé gjennomførte samtidige offensiver etter landgangen i Provence 15. august.
Marseille var også hjemsted for André Roux, den siste gjenlevende franske Narvik-veteranen, som døde der i juli 2017, 99 år gammel.
Marseille 1: Film / En bataljon av den nye 13. DBMLE forlater Sidi Bel Abbès for å nå havnen i Oran.
Marseille 2: Film / Den nye 13. DBMLE, samlet i Oran, marsjerer før avreise og går om bord med kurs for Marseille.
Marseille 3: Bilder / André Roux, siste franske Narvik-veteran.
Martigues / Laveira
Selv om det ikke finnes noen Rue de Narvik her, ble Place de Narvik innviet 3. juli 1965 foran Hôtel des Gens de Mer, i nærvær av Narvik-veteraner. Hotellet tok da imot mange norske sjøfolk fra tankskip.
Senere ble hotellet og plassen fjernet på grunn av oljehavnens utbygging og nye sikkerhetstiltak. Området lå lenge brakk før det ble solgt til et petrokjemisk selskap og omdannet til industristed. På bildet forteller arkitekt og byplanlegger Sophie Bertran de Balanda denne historien, som hun har dokumentert i boken HOT… le jardin des gens de mer, histoire d’une disparition.
Martigues / Laveira: Film / Innvielse av Place de Narvik i 1965.
Moulins
Seremonien samlet historiske reenactere fra Historic i uniformer fra blant annet Chasseur Alpin 6. BCA 1940, Fremmedlegionen 13. DBLE 1944, samt pansrede enheter og kolonialinfanteri fra 1. franske armé som deltok i frigjøringen av regionen i september 1944.
Moulins hadde en strategisk betydning, da byen lå på demarkasjonslinjen som delte Frankrike i den okkuperte og den såkalte frie sonen frem til november 1942. Etter de alliertes landgang i Nord-Afrika fryktet Hitler en invasjon i Sør-Frankrike.
Moulins: Foto / Moulins – fra demarkasjonslinjen til frigjøringen.
Nice
Seremoni ved stelen viet ekspedisjonskorpset og seieren ved Narvik, i nærvær av en rekke patriotiske foreninger (blant annet veteraner fra de alpine jegerne), representanter for byen Nice og departementet Alpes-Maritimes, Norges æreskonsul og visekonsul i Nice, representanter for den franske marinen og den militære delegaten for departementet, samt historiske reenactment-deltakere fra foreningen AHVAE, kledd som alpine jegere fra Narvik 1940.
Byen Nice var historisk en garnisonsby for alpine jegere, særlig 6. BCA, som kjempet ved Narvik i 1940. Narvik-veteranenes forening, som hadde en sterk lokalavdeling i Nice, tok initiativ til oppføringen av denne stelen, som ble innviet 31. mars 1956.
Stelen sto opprinnelig nær jernbanestasjonen i et område som senere ble ombygd, men ble flyttet og løftet frem igjen på sin nye plassering, som fikk navnet Jardin de Narvik 28. mai 2011.
Jean Manesero, født 20. januar 1915, tjenestegjorde som alpejeger i 12. BCA ved Narvik i 1940. I 2010 var han en av de siste gjenlevende fra felttoget i 1940 og vendte tilbake til Narvik ved 70-årsmarkeringen. På norsk fjernsyn sa han: «Nå kan jeg dø.» Likevel var han fortsatt til stede i 2011 for å innvie den fornyede stelen i den nye Jardin de Narvik. Han gikk bort senere samme år, 22. november.
Nice 1: Bilde / Lokalavdelingen til Narvik-veteranenes forening.
Nice 2: Film / Markering ved den tidligere Square de Narvik.
Nice 3: Film / Jean Manesero på norsk TV NRK i 2010.
Nice 4: Bilder / Oppsetting av stelen i den nye Jardin de Narvik.
Nîmes
Seremonien samlet reenactere fra ETO 30 i uniformer fra enhetene som frigjorde regionen i 1944. Rue de Narvik ble innviet 7. mai 1961 under Narvik-veteranenes årlige kongress, som det året ble holdt i Nîmes. Initiativet kom fra veteranforeningen, som ønsket å gi seieren i 1940 større anerkjennelse i Frankrike, og samtidig feire den viktige årlige samlingen i byen.
Oyonnax
Seremonien samlet reenactere fra Cristal 7 – Du maquis de l’Ain au 6ème BCA, kledd som FFI-motstandskjempere. Maquisen i Ain, ledet av alpejegere som hadde returnert fra Narvik, opererte i fjell og skog for å unngå tysk kontroll og nektet å reise til STO. Gruppen markerte 11. november 1943 under tysk okkupasjon med en krans formet som Lorraine-korset ved krigsminnesmerket i Oyonnax.
I 1944 reorganiserte mange av disse motstandskjemperne seg til 6. BCA, som fulgte 1. franske armé til Østerrike. Noen unge franskmenn sendt til STO ble deportert til Norge, og tre av dem ble internert i Susendal-leiren i Hattfjelldal. De rømte, men ble tatt igjen og skutt 19. august 1944. I 1946 ble de gravlagt på kirkegården i Sørvollen, og i 1962 flyttet til Narvik kirkegård, hvor de hviler sammen med 119 soldater fra felttoget i 1940 under én gravstein med navnene Alfred Corbineau, Léon David og Georges Gonin.
Oyonnax 1: Film / Paraden 11. november 1943 i Oyonnax.
Oyonnax 2: Foto / Tre franske STO-fanger gravlagt i Narvik.
Paris: Place de Narvik
Seremonien fant sted foran relieffet av P. Landowski, med elever fra den norske seksjonen ved den internasjonale skolen i Saint-Germain-en-Laye, representanter fra den norske ambassaden, presidenten og fanen til Le Souvenir Français, samt teamet fra Stiftelsen Vinterfestuka.
Initiativet til å få en gate oppkalt etter Narvik kom i 1952 fra general Béthouart, øverstkommanderende i 1940 og ærespresident for Narvik-veteranene. Paris innvilget dette i 1955, og Narviks ordfører deltok i innvielsen med en delegasjon norske veteraner.
Relieffet, laget av P. Landowski – kunstneren bak Kristus-statuen på Corcovado i Rio de Janeiro – ble reist på plassen fem år senere. En gipskopi ble gitt til Narvik 17. juli 1960, og bronseversjonen ble montert på rådhusets fasade 20. august 1962.
Paris 1: Film / Innvielse av «Place de Narvik», 28. mai 1955.
Paris 2: Film / Innvielse av relieffet av Pierre Landowski, 28. mai 1960.
Paris 3: Offisielt fransk besøk i Narvik, 25. august 1962. Presentasjon av relieffet på fasaden til rådhuset av ordfører Sverre Øvergård.
Paris 4: Besøk av kong Olav V, som la ned en krans på «Place de Narvik», 27. september 1962.
Plougonvelin
Seremonien fant sted ved Nasjonalmonumentet for sjøfolk som døde for Frankrike, med presidenten og medlemmer av Aux Marins, presidenten og fanen til Union Nationale des Combattants i Ploudalmézeau, samt Norges æreskonsul i Brest.
15.–16. juni 2015 var Aux Marins i Narvik for å undertegne et charter, sammen med Le Souvenir Français og Narvik kommune, som sikrer bevaringen av minneplaten over de 128 sjøfolkene som omkom på jagerskipet Bison, senket ved Namsos 3. mai 1940 under felttoget i Norge, før den andre delen av ekspedisjonskorpset gikk mot Narvik.
Seremonien knytter minnet om soldatene ved Narvik til dem som kjempet ved Namsos, og minner også om at jagerskipet Milan deltok i kampene i Narvikfjorden, hvor det ble truffet av en bombe 22. mai 1940.
Plougonvelin 1: Dokumenter / Marinen i Norge – 1940 / Namsos / Bison / Milan / Minnet om Narvik og Plougonvelin.
Plougonvelin 2: Film / 80-årsmarkering med ordføreren i Namsos og en representant for Le Souvenir Français.
Rennes
På Square de Narvik, som fikk navnet 12. februar 1971, står navnet både på fransk og bretonsk, slik som skiltene i vår region er på norsk og samisk. Vi ble ledsaget av fire fenriker fra 1. bataljon ved École Spéciale Militaire de Saint-Cyr, den berømte offisersskolen grunnlagt av Napoleon i 1802 og siden 1945 lokalisert i Coëtquidan, nær Rennes. Mange av Frankrikes mest kjente generaler, blant dem de Gaulle, har gått ut her – de Gaulle tilhørte samme kull som general Béthouart, sjef for det fransk-polske ekspedisjonskorpset ved Narvik.
Etter tilbakekomsten fra Norge fikk ekspedisjonskorpset ordre om å ta posisjoner langs den siste forsvarslinjen i Bretagne. Den polske Podhale-brigaden ble tidlig satt inn rundt Combourg, men ble raskt overmannet av tyskerne. Fordi tyskerne ikke anerkjente dem som en legitim militær styrke, fryktet de at alle skulle bli henrettet dersom de ble tatt til fange. General Béthouart forsøkte å nå Rennes for å få tillatelse til å trekke de polske styrkene tilbake mot England, men lyktes ikke, ettersom utkanten av Rennes allerede var okkupert. Den siste ordren var å forsøke å nå en havn for evakuering.
Rennes: Per Heimly i arbeid på Square de Narvik 😂🤣
Riez
Med medlemmer fra folkloregruppen Lou Colostro i tradisjonelle provençalske drakter.
Her gjør vi et lite nikk til Narvik og «Festival Français» i 1956, som var opphavet til den Vinterfestuka vi kjenner i dag.
Vi trekker blant annet en parallell mellom rallar-draktene som brukes under festivalen i Narvik og disse franske regionene som fortsatt tar vare på sin lokale historie og sine tradisjonelle drakter.
Under Festival Français i 1956 ble det arrangert et opptog med franske regionaldrakter (blant annet fra Provence), presentert av unge kvinner fra Narvik.
Rue
Byen der general Béthouart, sjef for de fransk-polske styrkene ved Narvik, er gravlagt.
A/ Ved graven ble en minneplate fra Narvik kommune avduket av Knut Leikvam, leder ved Stiftelsen Narviksenteret, i nærvær av generalens barnebarn og oldebarn, ordfører og lokale folkevalgte, underprefekten, presidenter og fanebærere fra patriotiske foreninger, samt representanter for det nasjonale gendarmeriet.
B/C/ Seremonier fant også sted på Place du Général Béthouart og ved fiskeanlegget Le Narvik, eid av familiemedlemmer, med generalens slektninger til stede.
D/ Et portrett av general Béthouart, malt av Léon Blot, en fransk Narvik-veteran, ble gitt til ordføreren i Narvik i 1951.
Rue 1: Dokumenter / bilder og artikler om general Béthouart (dekorasjon av kong Haakon, begravelse, æresborger …).
Rue 2: Film / General Béthouart og den første markeringen av frigjøringen av Narvik, 28. mai 1946 (overrekkelsen av Croix de Guerre 1939–45 til Narvik by).
Rue 3: Film / General Béthouart i NRK-programmet Callevaduville – 1980 (fransk originalversjon med undertekster).
Saint-Étienne
Seremonien samlet medlemmer av Foreningen av venner av gruvedriftsmuseet, kledd som gruvearbeidere. Saint-Étienne, en gruveby fra 1200-tallet til 1983, har historiske paralleller til Narvik, hvor gruvedriften i Kiruna førte til byens etablering.
I 1955 besøkte Narviks ordfører Sverre Øvergård med en delegasjon norske Narvik-veteraner byen og mottok en gruvearbeiderlampe som symbolsk gave.
Under forberedelsene til landgangen i Normandie forsøkte de allierte 26. mai 1944 å ødelegge jernbaneanleggene, men unøyaktige bombinger rammet byen og drepte 1000 mennesker, med 2000 sårede. Saint-Étienne ble frigjort 20. august 1944 uten kamp, da tyskerne hadde trukket seg tilbake.
Saint-Étienne: Foto / Besøket i 1955 og gruvearbeiderlampen gitt til Narviks ordfører, samt bilder fra gruvehistorien og bombingen i 1944.
Saint-Maurice-l’Exil
Seremonien samlet reenactere fra Dragoon 69 (1. RFM) og Isère 39-45 (amerikanske frigjøringsuniformer og franske fallskjermjegere). Louis Lorenzo, født i Spania og oppvokst i landsbyen, vervet seg som 18-åring til Fremmedlegionen før han hadde fransk statsborgerskap. Han tjenestegjorde i 13. DBMLE og ble drept 17. mai 1940 ved Bjerkvik. Til hans minne fikk kommunen 25. mai 1986 en gate oppkalt Rue de Narvik.
Saint-Maurice-l’Exil: Foto / Louis Lozano og hans grav på kirkegården i Narvik.
Saint-Michel-de-Chabrillanoux
Seremonien samlet reenactere fra Le Clan d’Helvie i vikingdrakter, som et symbolsk tilbakeblikk på de tidlige forbindelsene mellom Frankrike og Skandinavia. Torget og stien er oppkalt Narvik etter Albert Dejours, alpejeger i 14. BCA og senere ordfører i over 30 år.
Etter kampene i Narvik sluttet Dejours seg til motstandsbevegelsen og tjenestegjorde i 159. alpine infanteriregiment i Alpene og Østerrike under general Béthouart. Han etterlot seg en krigsdagbok som dokumenterer hans erfaringer i Norge i 1940.
Saint-Péray
Seremonien samlet reenactere fra Drôme 44 i uniformer knyttet til krigen og frigjøringen i regionen: amerikanske soldater fra 82nd Airborne, Commando Kieffer, gendarmer fra Vercors-maquisen og kaptein Tournissas uniform fra 1940.
Rue de Narvik ble innviet 1. juli 1971 etter initiativ fra general François Binoche, Compagnon de la Libération og leder for FFI i Ardèche. Den hedrer kamerater fra regionen som falt ved Narvik – Fernand Héritier, Louis Bancel, Gabriel Bonnefoy – samt innbyggeren Joseph Revol. Alle fire er gravlagt på kirkegården i Narvik.
Saint-Péray: General Binoche og de fire soldatene fra Ardèche som er gravlagt i Narvik.
Sciez
Seremonien fant sted ved monumentet til ære for ekspedisjonskorpset i Norge, med ordføreren og tidligere ordførere, folkevalgte, presidenter for patriotiske foreninger og deres flaggbærere, samt lokalbefolkningen.
Flere unge menn fra landsbyen og Haute-Savoie hadde kjempet ved Narvik, noen i den franske marinen, sannsynligvis takket være erfaringen fra seilas på Genèvesjøen. Monumentet ble innviet 8. mai 1999 i nærvær av Narviks ordfører, Odd Andreassen.
Sciez: Bilder / Innvielse av minnesmerket.
St Jeoire
Seremonien samlet reenactere fra Passion Patrimoine Gessien, kledd som alpejegere fra 179. alpine festningsbataljon (BAF). Enheten, del av Alpehæren, utmerket seg i forsvaret av Fort l’Ecluse mot Wehrmacht i juni 1940 og overga seg først etter ordre, lenge etter våpenhvilen.
Rue de Narvik i St Jeoire er oppkalt til ære for Narvik-veteraner fra landsbyen, som også bodde i gaten.
Suresnes / Mont Valérien-minnesmerket
Seremonien fant sted foran høyrelieffet til minne om seieren ved Narvik, med elever fra den norske seksjonen ved den internasjonale skolen i Saint-Germain-en-Laye, presidenten og faner fra Le Souvenir Français og Rhin et Danube, offiserer fra de alpine jegerne, representanter for Suresnes, barnebarn av general Béthouart og Vinterfestuka-teamet.
Minnesmerket, bestilt av general de Gaulle, hedrer alle som døde for Frankrike 1940–1945. Det strekker seg over mer enn 100 meter, med et 12 meter høyt Lorraine-kors omgitt av 16 høyrelieffer som symboliserer slag, styrker og steder, deriblant Narvik. Det ble innviet 17.–18. juni 1960 av general de Gaulle.
Suresnes: Film / Innvielse av minnesmerket.
Tarascon
Seremonien samlet reenactere fra ETO 30 i uniformer fra enhetene som frigjorde regionen i 1944. Square de Narvik ble innviet 7. mai 1972 i nærvær av den norske ambassadøren og Narvik-veteraner. For å gi plassen større synlighet ble den senere flyttet til sin nåværende plassering 5. juni 2010.
Tarascon 1: Film / Innvielse av den første Square de Narvik, 7. mai 1972.
Toulon
Seremonien samlet reenactment-deltakere fra Forty Four Memories, kledd i uniform fra de frie franske styrkenes 13. DBLE i 1944.
Rue de Narvik ble innviet 23. april 1961 i Toulon, som ble frigjort 27. august 1944, blant annet av 13. DBLE. Enheten hadde kjempet ved Narvik i 1940 og ble senere den første i de frie franske styrkene, før den vendte tilbake til Frankrike i 1944 etter å ha forlatt landet i juni 1940.
Toulon: Film / Frigjøringen av Toulon.
Tours
Seremonien samlet Thierry Lecomte, varaordfører i Tours, den nasjonale visepresidenten i André Maginot-veteranforbundet, flagget til hans avdeling og et medlem som tidligere var offiser i de alpine jegerne.
Som forberedelse til landgangen i Normandie forsøkte de allierte 19.–20. mai 1944 å ødelegge jernbaneanleggene i Tours, som var viktige for tyskerne. Feilslått bombing ødela store deler av byen og krevde 143 liv. Rue de Narvik og Voie de Narvik ble opprettet som en del av gjenoppbyggingen, og Rue de Narvik ble trolig innviet 20. mai 1979 under Narvik-veteranenes årlige kongress i byen.
Tours har også utviklet seg til en kulturby med sterke bånd til Norge, blant annet gjennom dronning Sonjas besøk da hun i 2017 innviet Olivier Debré-senteret for samtidskunst. Debré, som malte Norge i over 30 år, var høyt verdsatt av dronningen, som møtte ham flere ganger.
Tours 1: Bilder / Byen Tours etter de allierte bombingene i mai 1944.
Tours 2: Bilder / Innvielse av CCCOD av dronning Sonja og president François Hollande 10. mars 2017.
Valence / Guilherand-Granges
Seremonien samlet reenactere fra Drôme 44 i uniformer fra krigen og frigjøringen: amerikanske soldater fra 82nd Airborne, franske panseroffiserer og forbindelsessoldater fra 1940, Commando Kieffer, gendarmer fra Vercors-maquisen, og kaptein Jean Tournissas uniform fra 1940.
Gendarmer spilte en viktig rolle i motstandsbevegelsen, til tross for sin offisielle posisjon under Vichy-regimet. Brigaden i La Chapelle-en-Vercors var den eneste gendarmerienheten tildelt Motstandsmedaljen. Kaptein Tournissa, kjent som «Paquebot», ble sluppet med fallskjerm 6.–7. juli 1944 for å forberede en flyplass, og falt i kamp 28. august 1944.
Villebon-sur-Yvette
Historien her er begrenset, men dette er kontorbygningen «Narvik», ved siden av byggene «Oslo», «Vega» og «Nobel» i komplekset Les Fjords på Avenue de Norvège..
Villefranche-sur-Mer
Seremonien samlet reenactment-deltakere fra AHAVE kledd som alpine jegere fra Narvik 1940, representanter for byen Villefranche, fanen til veteranforeningen for 22. BCA og fjellstyrkene, tidligere alpine jegere og Norges æresvisekonsul i Nice.
Jardin de Narvik ble innviet 1. april 1956 under Narvik-veteranenes årlige kongress, med foreningens ærespresident, general Béthouart, til stede. Før krigen hadde han hatt kommandoen over 24. BCA i samme by.
Villefranche: Bilder / Kommandant Béthouart, sjef for 24. BCA fra 1928 til 1930.
Villons-les-Buissons
Seremonien samlet reenactment-deltakere fra ACC Normandie, kledd i britiske, kanadiske og sivile uniformer fra 1944, elever fra den norske seksjonen ved videregående skole i Bayeux, ordføreren, lokale folkevalgte og Norges æreskonsul i Caen.
Landsbyen har sterke bånd til Norge, ikke på grunn av Narvik-felttoget i 1940, men landgangen i Normandie i 1944. Symbolikken er tydelig: franske soldater dro til Norge i 1940, og rundt 3 000 nordmenn til Frankrike i 1944, hvor 52 mistet livet. Deres navn står på minnesmerket som kommunen reiste og som ble innviet av kong Olav i 1984.
I Villons finnes også gater oppkalt etter Oslo, Norge og Narvik, og minnet om to norske flyvere som tjenestegjorde i RAF: general Mehre (født i Narvik, major i 1944 og sjef for 132. norske RAF-vingen) og løytnant Helland (skvadron 332, første norske pilot som landet i Frankrike). Flyplassen B-16 huset de norske skvadronene, og den norske kongefamilien har flere ganger besøkt landsbyen i forbindelse med markeringer og innvielser.
Villons 1: Film / 5. juni 2014 – seremoni ved det norske minnesmerket med kong Harald.
Villons 2: Film / 5. juni 2014 – kong Harald innvier gatene Narvik, Norge og Oslo.
Villons 3: Film / 5. juni 2014 – kong Harald innvier plassen til løytnant Helland.
Villons 4: Bilder / General Mehre.
Yvetot
Blokkene «Narvik» ligger ved siden av andre som heter «Oslo». Navnet Narvik ble valgt som gatenavn etter Oslo, ettersom det fortsatt sitter dypt i den franske kollektive hukommelsen.
Yvoire
I Yvoire minner en liten plakett om at Narvik-veteranene, samlet i Évian til årskongressen, lørdag 19. mai 1973 plantet et norsk bjørketre etter invitasjon fra kommunen, som et symbol på den historiske forbindelsen til Narvik etter felttoget i 1940.
Yvoire: Film / Narvik-veteraner i Yvoire.
