Når Vinterfestuka markerer sitt 70-årsjubileum i 2026, vender festivalen tilbake til historien som ga den sin opprinnelse. Vinterfestuka ble etablert i 1956 som Fransk Festival, som en markering av det sterke og varige båndet mellom Narvik og Frankrike – et bånd som ble smidd under de dramatiske kampene om Narvik våren 1940.

Gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940 representerte den første allierte seieren under andre verdenskrig. I Frankrike fikk Narvik dermed en helt særlig symbolverdi: byen ble et konkret bevis på at motstand nytter, at okkupasjonsmakten kunne slås tilbake, og at håpet om frihet, solidaritet og rettferdighet fortsatt levde. Dette minnet har vist seg å være sterkt. I dag finnes det 50 franske steder – gater, torg og plasser – som bærer navnet «Narvik», som en direkte hyllest til den franske innsatsen og til det Narvik kom til å representere under krigen.

I jubileumsåret løfter Stiftelsen Vinterfestuka denne historien frem gjennom prosjektet Narvik i Frankrike, et omfattende kunst- og dokumentasjonsprosjekt utviklet i samarbeid med Stiftelsen Narviksenteret og Narvik Museum. Prosjektet undersøker hvordan minnene om Narvik har festet seg i det franske landskapet, og hvordan disse historiske forbindelsene fortsatt holdes levende i lokalsamfunn langt sør i Europa. Samtidig ønsker vi å skape en kunstnerisk dialog mellom fortid og nåtid, der historien på nye måter blir tilgjengelig for et bredt publikum.

Fotograf Per Heimly er engasjert som Vinterfestukas VU-kunstner i 2026. Med røtter i Duorga/Snubba i Evenes og en omfattende karriere innen kunst-, dokumentar- og motefotografi, er Heimly kjent for sin evne til å forene sterke visuelle uttrykk med menneskelige historier. Gjennom flere reiser til Frankrike har han, i samarbeid med Frankrikes konsul i Narvik, Jacques Chauffour, dokumentert stedene som bærer navnet Narvik. Arbeidet har også ført til sterke møter med franske veteraner og etterkommere, blant annet familien til brigadegeneral Antoine Bethouart, som ledet de franske styrkene under kampene i Narvik. Disse møtene har tydelig vist hvilken dyp respekt og historisk bevissthet som fortsatt knytter Frankrike til Narvik og til Norges krigshistorie.

Prosjektet har samtidig bidratt til å aktualisere denne forbindelsen i samtiden. Som en direkte følge av prosjektet vedtok kommunen Beauvezer i Sør-Frankrike å navngi et nytt offentlig sted Passage Narvik i februar 2026. Med dette ble Beauvezer det femtiende stedet i Frankrike som bærer Narviks navn – over åtti år etter kampene i 1940. At en fransk kommune i dag tar et slikt initiativ, flere tiår etter krigens slutt, er et sterkt uttrykk for Narviks vedvarende symbolverdi i Frankrike: som stedet for den første allierte seieren, og som et varig symbol på motstand, håp og internasjonal solidaritet.

I en tid preget av økt internasjonal uro, krig i Europa og press på demokratiske verdier, fremstår historien om Narvik som påfallende aktuell. Fortellingen om den første seieren – om motstand, fellesskap og håp – har fortsatt stor relevans, både historisk, politisk og menneskelig.