Bildet: Abrakadavra , som består av Victor Jæger (Gitar), Øivind Fosshaug (Trommer), Pedro Sandro (Bass) og Ole McAber (sang) sørget for et skikkelig trøkk ut i de sene nattetimer. (Foto: Truls Seines)
Bildet: Dan Håvard Nilsen og Harstad-bandet Plankton var et av kveldens
høydepunkt. (Foto: Truls Seines)
500 ungdommer, 20 band, minimalt med fyll og null bråk! Årets utgave av Rallarrock, nummer fire i rekken, blir stående som den hittil beste. Den gode lyden tar sin del i æren for det, men først og fremst er det den høye kvaliteten på bandene som imponerer mest.
Av TRULS SEINES
Det som heldigvis ser ut til å bli trenden blant bandene her nordpå,
er at de aller fleste stiller med egenkomponert musikk. Av de
20 bandene som stilte opp i kjelleren på Frydenlund videregående
skole, var hele 15 av dem fra Narvik, inkludert trekkplasteret
Abrakadavra. De fleste av bandene som spilte, er gjengangere i
Rallarrock-sammenheng, men mange av disse med nyttbandnavn og
litt utskifting av bandmedlemmer. Total Refil, Omentum Majus,
Crayons, bare for å nevne noen som man burde ha et lite øye til
i framtiden. Blant band utenbys fra kan spesielt nevnes Plankton,
(Harstad) Yogurt (Liland) og Flimmer (Sortland). Plankton er en
opplevelse i seg selv med karismatiske Dan Håvard Nilsens krampaktige
krumspring, og som ikke minst sto for et av kveldens høydepunkt,
nemlig låten Rainmaker. At også mer etablerte band som Dirty Work
(som for øvrig hadde spillejobb et helt annet sted) tar seg tid
til å stikke innom og lire av seg en tre-fire låter, er veldig
positivt.
En god porsjon humor fikk vi også servert av de rutinerte herrene
Tim Skau, Ken Zahl og Stig Simonsen i Thermos, som dro igang en
ca 20 minutter lang medly som inneholdt alt fra Abba til diverse
tvilsomme reklame-jingels. Gutta hadde også vett til å hedre primus
motor Rune Edvardsen, som for tredje år på rad egenhendig står
som arrangør.
Så, like før klokken ett, braket det løs for alvor. Det var et
meget opplagt Abrakadavra vi fikk oppleve, i kjent stil med vokalist
Ole McAber (Romsdal) i spissen, frenetisk hoppende og sprettende
på scenen med enorm utstråling. De spilte hovedsakelig låter fra
den ferske skiva Helt Fin AS, men hadde også en ganske så annerledes
versjon av Knutsen og Ludvigsens Matpakke vise». De dro selvfølgelig
også den kjente Solo» låta for et entusiastisk publikum, som stort
sett var med og skape en fin stemning under hele arrangementet,
som varte fra fire på ettermiddagen til klokken kvart på to på
lørdagsnatta.